Jøsseball. Jeg må visst ha sovet eller noe, for plutselig har halve 2006 passert uten at jeg har merket en dritt.

I stedet for å gjøre noe av verdi, markerer jeg denne innsikten med å kompilere en "Best of året så langt"-CD. Legg spesielt merke til spennvidden i utvalget og den nennsomme sekvenseringen. Kall det gjerne en oppvisning i fingerspitzgefühl og god smak.

1. The Essex Green: Penny & Jack
(Fra "Cannibal Sea")
2. Midlake: Roscoe
(Fra "The Trials of Van Occupanther")
3. Morrissey: Dear God Please Help Me
(Fra "Ringleader of the Tormentors")
4. Donald Fagen: What I Do
(Fra "Morph the Cat")
5. Jenny Lewis: Melt Your Heart
(Fra "Rabbit Fur Coat")
6. The Raconteurs: Blue Veins
(Fra "Broken Boy Soldiers")
7. Great Lakes: Farther
(Fra "Diamond Times")
8. Sonic Youth: Do You Believe In Rapture?
(Fra "Rather Ripped")
9. Scott Walker: Cossacks Are
(Fra "The Drift")
10. Calexico: All Systems Red
(Fra "Garden Ruin")
11. Stuart A. Staples: Already Gone
(Fra "Leaving Songs")
12. The Handsome Family: Tesla's Hotel Room
(Fra "Last Days of Wonder")
13. Fred Eaglesmith: 18 Wheels
(Fra "Milly's Cafe")
14. Roy Lønhøiden: Jeg og Ronny
(Fra "Sanger fra skogen")
15. Rosanne Cash: The World Unseen
(Fra "Black Cadillac")
16. Candi Staton: His Hands
(Fra "His Hands")
17. Drive-By Truckers: A World of Hurt
(Fra "A Blessing and a Curse")

Men, ja, jeg ser at disse samlerne mine har en tendens til å bli litt nedpå, litt treige. De pleier ikke å bli særlig luftgitarvennlige, for å si det sånn. Men det betyr ikke at jeg ikke liker ting som sparker litt også. Blant kandidatene denne gangen hadde jeg for eksempel Johnossi, Eagles of Death metal og Wolfmother. For ikke å snakke om den nye singelen til Slayer. Men, asså, hvor ville du plassert Slayer i dette selskapet? Før eller etter Roy Lønhøiden?

Forresten kommer det jo nye plater med både Johnny Cash og Bob Dylan i løpet av året. Alt sammen kommer til å bli snudd på hodet uansett.