Kveldene har vært uvanlig travle i det siste, så filmtittingen har vært mer sporadisk enn vanlig. Så snart ting har roet seg igjen, skal jeg se film til øynene detter ut.
Noe nytt, noe gammalt og noen freske gjensyn fra videovoldens glade dager på 80- og 90-tallet:
The Searchers (John Ford, 1956)
Cowboyer og indianere. Monument Valley og John Wayne. Det ene klassiske øyeblikket etter det andre. Hva mer kan man egentlig si? "What do ya want me to do? Draw ya a pitcher?" 10/10
Match Point (Woody Allen, 2005)
Det begynner ikke veldig friskt, men med stø hånd skrur gamle Woody til tvingene, helt til vi sitter igjen med et både spennende og tankevekkende stykke underholdning. 8/10
Cat People (Jacques Tourneur, 1942)
Langt mer atmosfærisk, subtil og forførende enn noen lavbudsjett-skrekkis fra 1942 har rett til å være. 8/10
The Texas Chain Saw Massacre (Tobe Hooper, 1974)
Det er mange som prøver å toppe denne om dagen, men så langt har ingen vært i nærheten av å matche den gjennomført grimme og primitive tonen. 9/10
The Curse of the Cat People (Gunther von Fritsch and Robert Wise, 1944)
Jeg må ha vært det sentimentale hjørnet da jeg så dette smått gotiske melodramaet, for jeg ble uforholdsmessig sterkt grepet. Tror det må ha vært på grunn av ansiktet til den lille jenta. Bare ikke forvent en horrorfilm. 8/10
The Man with the Golden Arm (Otto Preminger, 1955)
Minneverdig mest på grunn av Frank Sinatras innsats som junkie og Elmer Bernsteins dramatiske jazz-temaer. 7/10
Henry: Portrait of a Serial Killer (John McNaughton, 1986)
Et iskaldt blikk på en virkelighet hvor ondskapen rammer hardt og helt vilkårlig. 8/10
Hamsun (Jan Troell, 1996)
Så snart man har godtatt at Knut er svensk og Marie dansk, er dette en ren nytelse. Max von Sydow i rollen som dikteroldingen som er for forstokket til ikke å trekke alle ned i dypet sammen med seg, er en favoritt her i huset. 9/10
Capote (Bennett Miller, 2005)
Klart dette er bra. Og Hoffman fortjener all skryten han har fått. At jeg i store deler av filmen hadde det for meg at han framstilte en litt eldre Per Sundnes, får kanskje være mitt problem. 8/10
Cannibal Holocaust (Ruggero Deodato, 1980)
Oj oj oj, for en problematisk film dette er. Den gjennomgående sadistiske tonen er selvsagt tung nok å svelge, men de autentiske dyredrapene er utilgivelige. Allikevel ville det være feil å ikke tilkjenne filmen visse kvaliteter. Horror skal nå en gang ikke behage, og få filmer klorer deg på netthinnen slik "Cannibal Holocaust" gjør. Under ingen omstendigheter en date-movie. 8/10
The Departed (Martin Scorsese, 2006)
Tjohei, som det går! To og en halv time unnagjort på rekordtid. 8/10
Den brysomme mannen (Jens Lien, 2006)
Når virkeligheten er bare littegrann off. For min del kunne absurditetene gjerne ha vært tatt enda lenger ut, men dette er uansett riktig vellykket. Fin bruk av Grieg, spesielt etter at fyren er blitt overkjørt av T-banen. 7/10
En endeløs rekke gamle filmnotater er lagret her.
Noe nytt, noe gammalt og noen freske gjensyn fra videovoldens glade dager på 80- og 90-tallet:
The Searchers (John Ford, 1956)
Cowboyer og indianere. Monument Valley og John Wayne. Det ene klassiske øyeblikket etter det andre. Hva mer kan man egentlig si? "What do ya want me to do? Draw ya a pitcher?" 10/10
Match Point (Woody Allen, 2005)
Det begynner ikke veldig friskt, men med stø hånd skrur gamle Woody til tvingene, helt til vi sitter igjen med et både spennende og tankevekkende stykke underholdning. 8/10
Cat People (Jacques Tourneur, 1942)
Langt mer atmosfærisk, subtil og forførende enn noen lavbudsjett-skrekkis fra 1942 har rett til å være. 8/10
The Texas Chain Saw Massacre (Tobe Hooper, 1974)
Det er mange som prøver å toppe denne om dagen, men så langt har ingen vært i nærheten av å matche den gjennomført grimme og primitive tonen. 9/10
The Curse of the Cat People (Gunther von Fritsch and Robert Wise, 1944)
Jeg må ha vært det sentimentale hjørnet da jeg så dette smått gotiske melodramaet, for jeg ble uforholdsmessig sterkt grepet. Tror det må ha vært på grunn av ansiktet til den lille jenta. Bare ikke forvent en horrorfilm. 8/10
The Man with the Golden Arm (Otto Preminger, 1955)
Minneverdig mest på grunn av Frank Sinatras innsats som junkie og Elmer Bernsteins dramatiske jazz-temaer. 7/10
Henry: Portrait of a Serial Killer (John McNaughton, 1986)
Et iskaldt blikk på en virkelighet hvor ondskapen rammer hardt og helt vilkårlig. 8/10
Hamsun (Jan Troell, 1996)
Så snart man har godtatt at Knut er svensk og Marie dansk, er dette en ren nytelse. Max von Sydow i rollen som dikteroldingen som er for forstokket til ikke å trekke alle ned i dypet sammen med seg, er en favoritt her i huset. 9/10
Capote (Bennett Miller, 2005)
Klart dette er bra. Og Hoffman fortjener all skryten han har fått. At jeg i store deler av filmen hadde det for meg at han framstilte en litt eldre Per Sundnes, får kanskje være mitt problem. 8/10
Cannibal Holocaust (Ruggero Deodato, 1980)
Oj oj oj, for en problematisk film dette er. Den gjennomgående sadistiske tonen er selvsagt tung nok å svelge, men de autentiske dyredrapene er utilgivelige. Allikevel ville det være feil å ikke tilkjenne filmen visse kvaliteter. Horror skal nå en gang ikke behage, og få filmer klorer deg på netthinnen slik "Cannibal Holocaust" gjør. Under ingen omstendigheter en date-movie. 8/10
The Departed (Martin Scorsese, 2006)
Tjohei, som det går! To og en halv time unnagjort på rekordtid. 8/10
Den brysomme mannen (Jens Lien, 2006)
Når virkeligheten er bare littegrann off. For min del kunne absurditetene gjerne ha vært tatt enda lenger ut, men dette er uansett riktig vellykket. Fin bruk av Grieg, spesielt etter at fyren er blitt overkjørt av T-banen. 7/10
En endeløs rekke gamle filmnotater er lagret her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar