Filmnotater

Jeg har sett film igjen:

Gymnaslærer Pedersen (Hans Petter Moland, 2006)
Det store spriket mellom det som er bra i denne filmen (for eksempel Ane Dahl Torp) og det som ikke fungerer i det hele tatt (den derre rammehistorien!), gjør dette til en heller frustrerende opplevelse. 6/10

The Player (Robert Altman, 1992)
Noe av det Hollywood gjør best, er å lage satire om Hollywood. Dette er et av de aller mest underholdende bidragene i sjangeren. 8/10

Forbidden Planet (Fred M. Wilcox, 1956)
Ah, framtiden var klart kulest på femtitallet. Og denne filmen har virkelig alt man kan ønske seg - Robby the Robot, en ung og kjekk Leslie Nielsen, Freud- og Shakespeare-allusjoner, ur-elektronika-soundtrack, barnslig humor og en tvers gjennom herlig estetikk. 8/10

The Long Goodbye (Robert Altman, 1973)
Kul, lett svimete syttitalls-noir. Hold øynene åpne for en ung Arnold Schwarzenegger i underbuksa. 8/10

The Invisible Boy (Herman Hoffman, 1957)
Robby the Robot, som opprinnelig ble skrudd sammen til Forbidden Planet, ble så populær at han fikk en egen karriere etterpå. The Invisible Boy er på ingen måte noen stor eller viktig film, men 50-tallssjarmen er ihvertfall autentisk. 5/10

Art School Confidential (Terry Zwigoff, 2006)
At Daniel Clowes er en av verdens fremste serieskapere og at de tidligere filmene til Terry Zwigoff alle har vært utmerkede, gjør skuffelsen desto større. Gagsene her er nemlig bare sånn passe morsomme, satiren er ikke skarp nok og de seriemorder-greiene virker veldig påklistret. Må prøve hardere. 5/10

Brick (Rian Johnson, 2005)
Smart. Ved å legge en klassisk hardkokt og komplisert noir-historie til high school-miljø, gjør man ikke bare filmen til noe mer enn en pastisj, men gir den også en helt egen, absurd feeling. Smart - og veldig kult. 8/10

Tristram Shandy: A Cock and Bull Story (Michael Winterbottom, 2005)
Kunsten å aldri komme til poenget. 8/10

A Scanner Darkly (Richard Linklater, 2006)
Er det ikke veldig paradoksalt at det lages så få smarte, kreative science fiction-filmer? 8/10

Leonard Cohen: I'm Your Man (Lian Lunson, 2005)
Som film betraktet er kanskje ikke dette all verden, men den får ihvertfall fram at Leonard Cohen er en utrolig bra mann. Jeg skal bli som han når jeg blir stor. 6/10

Apocalypto (Mel Gibson, 2006)
En film med så mye vakker natur og ultrabrutal vold kan selvsagt aldri bli kjedelig. Hvis bare Mel Gibson hadde greid å holde littegrann igjen, kunne dette blitt riktig bra. 6/10

Mulholland Drive (David Lynch, 2001)
Inland Empire er allerede årets film her i huset. Og mens vi venter på å få sett den, er Mulholland Drive fremdeles like vakker, sexy og foruroligende. 8/10

Reprise (Joachim Trier, 2006)
Heisann, dette føles jo både ekte og friskt. Veldig, faktisk. Det finnes håp. 8/10

Tidligere filmnotater er lagret her.