Dette har vært litt av en uke, får'n si.
Da jeg kom på jobb mandag morgen, før jeg hadde rukket fram til plassen min, fikk jeg én god og én dårlig nyhet. Den dårlige nyheten var at Høyskoleforlaget hadde hatt innbrudd i helgen. Den gode nyheten var at bare én eneste ting var blitt stjålet.
Den ene tingen var min MacBook.
Etter en heller halvhjertet arbeidsdag, syklet jeg hjem, spiste middag og sovnet på sofaen. Da jeg våknet en halv time senere, følte jeg meg helt jævlig. Og ut over kvelden ble det gradvis verre. Etter ytterligere tolv timers søvn var feberen nesten borte, men all mat jeg har spist siden da har kommet ut i den andre enden i løpet av tjue minutter.
Bortsett fra de plagene jeg rutinemessig påfører meg selv en gang eller to i uken, er jeg ikke vant til å være syk. Så dette er virkelig bare irriterende. Jeg har jo faktisk ting jeg skulle ha gjort. Hadde det ikke vært for dette, ville for eksempel serien min "Førsteperson" vært ferdig tusjet nå.
I stedet har mye av uken har gått med til å se smått hallusinatoriske filmer som Suspiria og Apocalypse Now Redux (den lange, lange versjonen) fra stabilit sideleie i sofaen. I går våget jeg meg også på kino sammen med Rune for å se Control. Den kunne neppe ha vært mer deprimerende, men god film virker heldigvis oppløftende på meg uansett. Opplevelsen ble muligens forsterket av at jeg ikke hadde annet enn noen "Sure sild" innabords.
I skrivende øyeblikk skulle jeg vært ute og spist med jobben, men jeg har fått min porsjon avbestilt. Juletallerken i denne tilstanden, kunne ikke blitt annet katastrofalt.
For sikkerhets skyld dropper jeg det påfølgende Øystein Sunde-showet også.
Da jeg kom på jobb mandag morgen, før jeg hadde rukket fram til plassen min, fikk jeg én god og én dårlig nyhet. Den dårlige nyheten var at Høyskoleforlaget hadde hatt innbrudd i helgen. Den gode nyheten var at bare én eneste ting var blitt stjålet.
Den ene tingen var min MacBook.
Etter en heller halvhjertet arbeidsdag, syklet jeg hjem, spiste middag og sovnet på sofaen. Da jeg våknet en halv time senere, følte jeg meg helt jævlig. Og ut over kvelden ble det gradvis verre. Etter ytterligere tolv timers søvn var feberen nesten borte, men all mat jeg har spist siden da har kommet ut i den andre enden i løpet av tjue minutter.
Bortsett fra de plagene jeg rutinemessig påfører meg selv en gang eller to i uken, er jeg ikke vant til å være syk. Så dette er virkelig bare irriterende. Jeg har jo faktisk ting jeg skulle ha gjort. Hadde det ikke vært for dette, ville for eksempel serien min "Førsteperson" vært ferdig tusjet nå.
I stedet har mye av uken har gått med til å se smått hallusinatoriske filmer som Suspiria og Apocalypse Now Redux (den lange, lange versjonen) fra stabilit sideleie i sofaen. I går våget jeg meg også på kino sammen med Rune for å se Control. Den kunne neppe ha vært mer deprimerende, men god film virker heldigvis oppløftende på meg uansett. Opplevelsen ble muligens forsterket av at jeg ikke hadde annet enn noen "Sure sild" innabords.
I skrivende øyeblikk skulle jeg vært ute og spist med jobben, men jeg har fått min porsjon avbestilt. Juletallerken i denne tilstanden, kunne ikke blitt annet katastrofalt.
For sikkerhets skyld dropper jeg det påfølgende Øystein Sunde-showet også.
det høres ut som du trenger besøk av Jenny
SvarSlettskal si.. det høres ut som en skikkelig helvetesuke...
SvarSlettjeg på min side har hatt en av de bedre ukene i hele mitt liv, og den er enda ikke over!
Men jeg kan godt slenge meg med som støtte til at du trenger besøk av jenny.............................