Livet er en endeløs serie med deadlines. Man jobber som faen for å få unna det ene prosjektet bare for at det skal bli tid til det neste. Alt sammen er en uhåndterlig kjempefloke av løse tråder og det føles som om ingenting noen gang blir ordentlig avsluttet.
Men jeg innser selvsagt at det kunne vært verre. Jeg kunne for eksempel ikke hatt noe å gjøre.
Ukens eneste synlige resultater av mitt umenneskelige blodslit, er fire nye artistomtaler skrevet for Quart. Og i år kan ingen beskylde festivalen for å mangle bredde: Shining (terrorjazz!), Vincent Vincent and the Villains (rockabilly!), The Lionheart Brothers (vakker rock!) og Parts & Labor (støy!). I tillegg kommer selvsagt diverse hip hop, elektronika, postrock og indie.
Nå tar jeg meg en frikveld. Figur Flint må heies frem i Kampen om Agder, og jeg har gjort meg fortjent til en øl.
Men jeg innser selvsagt at det kunne vært verre. Jeg kunne for eksempel ikke hatt noe å gjøre.
Ukens eneste synlige resultater av mitt umenneskelige blodslit, er fire nye artistomtaler skrevet for Quart. Og i år kan ingen beskylde festivalen for å mangle bredde: Shining (terrorjazz!), Vincent Vincent and the Villains (rockabilly!), The Lionheart Brothers (vakker rock!) og Parts & Labor (støy!). I tillegg kommer selvsagt diverse hip hop, elektronika, postrock og indie.
Nå tar jeg meg en frikveld. Figur Flint må heies frem i Kampen om Agder, og jeg har gjort meg fortjent til en øl.
Kommentarer
Legg inn en kommentar