Norsk angst


Angst 2.Forside av Lars Fiske.

I går fant jeg Angst Vol. 2 - The Best of Norwegian Comics i postkassen min. Som tittelen antyder, presenterer denne lille praktboken, utgitt av forlagene Dongery, No Comprendo og Jippi, et kresent utvalg utvalg norske serier for et engelskspråklig publikum. Jason, Christopher Nilsen, Steffen Kverneland, Tor Ærlig og - selveste! - Pushwagner er blant dem som er med. Med er også "Førsteperson", serien jeg laget spesielt for min egen bok.

En av tingene jeg liker best ved å få tegneseriene mine utgitt, er at de begynner å leve sine egne liv uavhengig av meg. Selvsagt er det hyggelig når de blir lest av kjentfolk. De kan tross alt se meg i ansiktet når de forteller meg hvor flink jeg er. Men enda bedre liker jeg tanken på at fremmede mennesker der ute bruker tiden sin på noe jeg har laget. Og kanskje befinner de seg på et sted jeg aldri har vært eller i et land jeg aldri har besøkt. Det kan til og med tenkes at de får noe ut av det de leser.

Akkurat nå leser en hengslete kunststudent i New York "First Person" mens han venter på at Big Wet Tits 18 blir lastet ned. Akkurat nå røyker en alenemor i Haugesund dagens siste sigarett mens hun lurer på hva greia med ansiktet til hovedpersonen er. Og akkurat nå prøver Per Sandberg å se for seg Siv Jensen naken.

Slike ting.

Dessuten: I den første Angst-samlingen var jeg representert med "Epilog", en annen av mine mørkere, semi-realistiske serier. Mens jeg i Norge først og fremst er kjent som tegner av runde hoder og lange neser, får utlendingene nå et ganske annet inntrykk av produksjonen min.

Jeg liker den tanken også.


"Førsteperson" på engelsk. "First Person", altså.

Kommentarer