Under den nokså cheesy vignetten "Verdens fineste sang" skriver jeg om låten jeg synes er - nettopp! - den aller fineste akkurat nå. For å bevise at jeg vet hva jeg snakker om, legger jeg dessuten sangen ut til nedlasting.
Verdens fineste sang 2:
"Crime in the City" (live) med Neil Young & Crazy Horse
Jeg vil alltid forbinde Weld, Neil Youngs veldig elektriske live-album fra 1991, med de ni månedene jeg tilbragte som soldat på Setermoen. Den lange, mørke vinteren i Indre troms ble selvsagt sterkt preget av tidstypiske plater som Nevermind, Ten, Blood Sugar Sex Magic, Metallica, Achtung Baby og Dirty. Men av en eller annen grunn virket det helt naturlig å også inkludere gamle Neil Young i dette selskapet (Neil Young var som kjent gammel allerede da). Kanskje hang det sammen med at han på denne tiden til det kjedsommelige ble kalt "The Godfather of Grunge".
Jeg husker også Weld som mitt siste innkjøp på vinyl. Og da vinylspilleren min endelig brøt sammen for kanskje 10-12 år, fikk jeg ikke hørt den igjen før jeg nylig byttet til meg et eksemplar på CD. Det første som slo meg ved gjenhøret, var at dette virkelig er et enda bedre live-album enn Live Rust (1979). Det gløder av disse innspillingene. Deretter ble jeg slått av hvor ekstremt medrivende spor nr. 2, "Crime in the City", er.
"Crime in the City" er selvsagt ikke den beste sangen Neil Young noen gang har skrevet. Den er ikke like vakker som "Pocahontas", like majestetisk som "Like a Hurricane" eller like tøff som "Down by the River". Men i denne versjonen, som er helt annerledes arrangert og har en annen tekst enn originalen på Freedom (1989), har den et driv som ingen annen av låtene hans kan matche.
Dette er dessuten noe så sjeldent som en Neil Young-låt hvor det er teksten som sørger for fremdriften. Spill med på luftgitar, for all del, men lytt til ordene og føl intensiteten de fremføres med. "Crime in the City" er seks og et halvt minutter med pur, rettferdig harme. Form og innhold, hjerne og hjerte, tekst og musikk - alt smelter sammen i en høyere enhet. Effekten er like deler opprørende og opphissende. Og når det siste elektriske tordenskrallet dør ut, sitter man renset tilbake.
Bare hør selv.
Mp3: "Crime in the City" (live)
Kjøp Weld hos Platekompaniet.
"Crime in the City" (live) med Neil Young & Crazy Horse
Jeg vil alltid forbinde Weld, Neil Youngs veldig elektriske live-album fra 1991, med de ni månedene jeg tilbragte som soldat på Setermoen. Den lange, mørke vinteren i Indre troms ble selvsagt sterkt preget av tidstypiske plater som Nevermind, Ten, Blood Sugar Sex Magic, Metallica, Achtung Baby og Dirty. Men av en eller annen grunn virket det helt naturlig å også inkludere gamle Neil Young i dette selskapet (Neil Young var som kjent gammel allerede da). Kanskje hang det sammen med at han på denne tiden til det kjedsommelige ble kalt "The Godfather of Grunge".
Jeg husker også Weld som mitt siste innkjøp på vinyl. Og da vinylspilleren min endelig brøt sammen for kanskje 10-12 år, fikk jeg ikke hørt den igjen før jeg nylig byttet til meg et eksemplar på CD. Det første som slo meg ved gjenhøret, var at dette virkelig er et enda bedre live-album enn Live Rust (1979). Det gløder av disse innspillingene. Deretter ble jeg slått av hvor ekstremt medrivende spor nr. 2, "Crime in the City", er.
"Crime in the City" er selvsagt ikke den beste sangen Neil Young noen gang har skrevet. Den er ikke like vakker som "Pocahontas", like majestetisk som "Like a Hurricane" eller like tøff som "Down by the River". Men i denne versjonen, som er helt annerledes arrangert og har en annen tekst enn originalen på Freedom (1989), har den et driv som ingen annen av låtene hans kan matche.
Dette er dessuten noe så sjeldent som en Neil Young-låt hvor det er teksten som sørger for fremdriften. Spill med på luftgitar, for all del, men lytt til ordene og føl intensiteten de fremføres med. "Crime in the City" er seks og et halvt minutter med pur, rettferdig harme. Form og innhold, hjerne og hjerte, tekst og musikk - alt smelter sammen i en høyere enhet. Effekten er like deler opprørende og opphissende. Og når det siste elektriske tordenskrallet dør ut, sitter man renset tilbake.
Bare hør selv.
Mp3: "Crime in the City" (live)
Kjøp Weld hos Platekompaniet.
trivia for nerder: riffet i neil spiller i kompet under versene er en rask og overstyrt utgave av "look out for my love". nå kjennerjeg jeg savner skiva litt. må få fullbyrdet byttehandelen snart...
SvarSlett"Weld"-vinylen står rett foran nesen min her. Det er ingen grunn til at den ikke skulle være hos deg veldig snart.
SvarSlett