Verdens fineste sang 7

Under den nokså cheesy vignetten "Verdens fineste sang" skriver jeg om låten jeg synes er - you guessed it! - den aller fineste akkurat nå. For å bevise at jeg vet hva jeg snakker om, legger jeg dessuten en mp3-fil ut til nedlasting.

Verdens fineste sang 7:
"After the Flood" med Talk Talk

Denne må jeg nesten takke Totto for.

Totto er minst like glad i musikk som meg, men vi har alltid hatt problemer med å finne noe felles å høre på. Jeg liker jo bare artister som synger surt og ikke kan spelle, og flinkis-progen hans gir meg ikke annet enn utslett og kløe. Men han har gjort en innsats for å skape felles grunn, det skal han ha.

For kanskje fem år siden kom han med to Talk Talk-CD-er han hadde brent til meg, Spirit of Eden og Laughing Stock. Dette var noe jeg burde like, mente han. Han hadde gjort seg flid, scannet coverne og greier. Jeg takket pent og lyttet pliktskyldigst gjennom dem - før jeg la dem vekk. Det virket jo... interessant nok. Litt sånn jazzete. Litt... vanskelig.

Jeg hadde sikkert en ny Ryan Adams-plate eller noe jeg heller ville høre på.

Først for et års tid siden ga jeg dem en ordentlig sjanse. CD-ene hadde dukket opp igjen under siste flytting, og en lang artikkel i Mojo hadde endelig vekket nysjerrigheten min. Og denne gangen satt det.

Mange forbinder sikkert Talk Talk med de tidlige 80-tallsgreiene deres. På den tiden var de jo det rene Duran Duran. "It's My Life", som No Doubt også har hatt en hit med, er vel deres mest kjente øyeblikk. Men innen Spirit of Eden og Laughing Stock kom ut i henholdsvis 1988 og 1991, hadde de utviklet seg til noe helt ugjenkjennelig.

Den mindre polerte Laughing Stock pekte seg snart ut som favoritten. Men selv om jeg har hørt mye på den det siste året, vet jeg fremdeles ikke hvordan jeg skal beskrive musikken. Jeg er bare sikker på at det er en dårlig idé å plukke platen fra hverandre. For fullt utbytte, må den høres i sin helhet. Likevel har jeg valgt ut min favorittsang, eller favorittdel, "After the Flood". Den oppsummerer albumet på en brukbar måte, tror jeg. En mørk drømmeflod av en sang, like bunnløs som den er ustoppelig. Lang og dvelende. Vakker og uberegnelig. Like åpen og luftig som den er klaustrofobisk og mørk.

Man kan godt kalle Talk Talks uttrykk for minimalistisk, men samtidig skjer det jo fryktelig mye rart her. Bare sjekk "soloen" som kommer like etter 5 minutters-merket. Hva faen er det for noe? Og hva er det som dukker opp og forsvinner i bakgrunnen der? Regn?

Og jeg forstår knapt ett ord av hva Mark Hollis synger, men mer inderlig vokal tror jeg ikke at jeg har hørt.

Sånn er hele Laughing Stock. Rik og full av motsetninger. Den synes alltid å ha noe nytt å oppdage, noe mer å gi.

Jeg har ikke snakket med Totto siden jeg endelig begynte å spille platene han ga meg. Men neste gang jeg ser ham, må jeg huske å takke. Spesielt for Laughing Stock. Det er en plate for livet.

Bare hør selv.

Mp3: "After the Flood"
Kjøp: Laughing Stock
Wikipedia: Talk Talk