2009 oppsummert

Det er på høy tid å oppsummere året her på roysobstad.com - akkurat som i fjor og året før der:

• Januar: Året begynte etter alt å dømme ikke så bra. Jeg kan ikke lenger huske hvorfor jeg var så sliten og grinete, men lurer på om det ikke hadde noe med mørketiden å gjøre. Det er rart, men da jeg var yngre spilte årstiden og været absolutt ingen rolle for meg. Nå kan noen skarve uker med gråvær gjøre meg deprimert. Samme måned ble en av seriene mine utgitt i svensk oversettelse. Det må ha hjulpet litt.
• Februar: Lettdepresjonen har dessverre ikke sluppet taket. Og grunnen er visst ikke været, men at jeg mangler noe meningsfullt å drive med. Syting og klaging, ahoy!
• Mars: Endelig et lyspunkt: Min nye tegneserie Brakk debuterer som biserie i M. Dessverre opplevde aldri Brakk den helt store entusiasmen fra redaksjonen, og det ble med fire trykte episoder i 2009. I skrivende stund vet jeg ikke hva det skal bli av serien. Men i mars så jeg i hvert fall lyst på utsiktene.
• April: Aktiviteten tar seg gradvis opp. Jeg skriver en artikkel om Carl Barks for Barnebokkritikk.no, og sammen med med min gamle våpenbror Ronny Haugeland stiller jeg ut på Frk. Larsen.
• Mai: For tredje gang deltar Ronny og jeg på Oslo Comics Expo. Det "faglige utbyttet" er magrere enn noen gang, men alkoholforbruket desto større. Jeg tar bilder av dassene jeg besøker. I tillegg bidrar jeg til en tegneseriedugnad som har som formål å få mer penger ut av Trond Giske.
• Juni: Vinterdepresjonen avløses av sommerslapphet. Jeg tegner en sjiraff.
• Juli: Louisfestivalen arrangeres for andre gang, og det blir nok en lang, fin dag i solen. Resten av sommerferien bruker jeg til akkurat det man burde bruke den til - komme seg vekk og gjøre noe annet.
• August: Ut over høsten er tendensen at bloggen handler mer om musikk enn om tegneserier. Min låtskrivende kamerat Erlend Ropstad antyder i et intervju at han har brukt mitt navn i tittelen på sin nye plate. I stedet for å ta dette som en hyggelig gest, tolker jeg det som en krigserklæring. Dessuten debuterer jeg som plateanmelder i Fædrelandsvennen. Av alle ting får jeg i oppdrag å skrive om black metal.
• September: Gjennom det meste av året bidrar jeg med musikktips i bloggen Spillball. Denne måneden tegner jeg dessuten et enkelt platecover.
• Oktober: Jeg anbefaler alle lese André Løynings intervju med Stein Torleif Bjella. I min verden har Bjella levert årets plate, og André har gjort det beste (og lengste) intervjuet med ham.
• November: Til sin egen store overraskelse, gjenoppstår den for lengst pensjonerte Pstereo-redaksjonen for å kåre tiårets beste plater.
• Desember: Før jeg faller i julekoma, rekker jeg å bidra med noen tekstsnutter til Pstereo-kåringen. Mest fornøyd er jeg med omtalen av Bob Dylans Love and Theft.