Downs Duck er helt mongo


I dag står den første Downs Duck-stripen på trykk i Dagbladet. Dermed er min sju år gamle profeti om at Ronny skulle bli en bigshot inne i hovedstaden endelig gått i oppfyllelse.

Jeg husker godt da Ronny viste meg den aller første skissen av den lubne anden med halvåpent, siklende nebb. Det må vel være 10 år siden nå. Min reaksjon var at det var morsomt funnet på, men at det ikke var noe han ville få på trykk. Til det var ideen for slem. Noen ville komme til å bli støtt.

Jeg hadde til en viss grad rett. Enkelte har blitt støtt av anden med Down syndrom. Men de har, i likhet med meg for 10 år siden, ikke lest serien. Det er ideen om å tulle med en utsatt gruppe som virker slem.

Selve seriene om Downs Duck er nemlig aldri annet enn søte. De handler jo bare om en liten fyr som kommer seg gjennom hverdagen som best han kan, akkurat som alle oss andre. Man får aldri følelsen av at Ronny gjør narr av figuren sin. Tvert i mot inviterer han leseren til å bli glad i ham.

Så jeg tok altså feil når det gjaldt Downs Duck. Men jeg fikk rett i at det kom til å bli noe av Rånni en dag.

Kommentarer

Legg inn en kommentar