Før jul skrev jeg en lengre artikkel som vil bli publisert hvert øyeblikk nå. Den handler om hvordan jeg jobber med tegneserier. Som case brukte jeg den serien jeg jobber med for tiden, «Ulvene i korridoren».
Under skrivingen tok jeg en kikk på en lignende, 10 år gammel artikkel, som handler om arbeidet med min serie «Jesper og Jonathan tar seg en fest». Den ble skrevet av Jens K Styve - den gang legendarisk serietegner, nå legendarisk designer, illustratør og forfatter. Jeg husker at jeg var skeptisk til den lett spydige tonen i stykket («frå middelmådig idé til fiks ferdig middelmådig serie», liksom), men nå synes jeg den er både passende og elegant. Faktisk synes jeg at artikkelen fortjener et gjensyn her. Det kan jo være at den vil vekke nostalgiske følelser hos flere enn meg.
Men først en digresjon: Observante lesere med alt for mye fritid vil kanskje lure på hvorfor «Jesper og Jonathan tar seg en fest» ikke ble inkludert i samleboken min. Redaktør Falk argumenterte for at serien fortjente en plass, men selv hadde jeg i ettertid utviklet et nokså anstrengt forhold til den. Mest fordi jeg tegnemessig åpenbart var inne i et blindspor på den tiden. Men også fordi selve historien, som i grunnen hadde mye for seg, sto i fare for å gjøre Jesper og Jonathan til figurer med en viss dybde. Og at de skulle vise seg å være noe mer enn endimensjonale bøller, stred jo mot selve grunnideen i serien. Derfor føltes det riktig å utelate «Jesper og Jonathan tar seg en fest» fra kanon.
Jens sin artikkel sto på trykk i nummer 45 av det for lengst nedlagte tidsskriftet TEGN i 2001. «Jesper og Jonathan tar seg en fest» kan fremdeles leses i lefsete eksemplarer av Forresten 7.
Klikk på sidene for å få artikkelen opp i lesbar størrelse:
Under skrivingen tok jeg en kikk på en lignende, 10 år gammel artikkel, som handler om arbeidet med min serie «Jesper og Jonathan tar seg en fest». Den ble skrevet av Jens K Styve - den gang legendarisk serietegner, nå legendarisk designer, illustratør og forfatter. Jeg husker at jeg var skeptisk til den lett spydige tonen i stykket («frå middelmådig idé til fiks ferdig middelmådig serie», liksom), men nå synes jeg den er både passende og elegant. Faktisk synes jeg at artikkelen fortjener et gjensyn her. Det kan jo være at den vil vekke nostalgiske følelser hos flere enn meg.
Men først en digresjon: Observante lesere med alt for mye fritid vil kanskje lure på hvorfor «Jesper og Jonathan tar seg en fest» ikke ble inkludert i samleboken min. Redaktør Falk argumenterte for at serien fortjente en plass, men selv hadde jeg i ettertid utviklet et nokså anstrengt forhold til den. Mest fordi jeg tegnemessig åpenbart var inne i et blindspor på den tiden. Men også fordi selve historien, som i grunnen hadde mye for seg, sto i fare for å gjøre Jesper og Jonathan til figurer med en viss dybde. Og at de skulle vise seg å være noe mer enn endimensjonale bøller, stred jo mot selve grunnideen i serien. Derfor føltes det riktig å utelate «Jesper og Jonathan tar seg en fest» fra kanon.
Jens sin artikkel sto på trykk i nummer 45 av det for lengst nedlagte tidsskriftet TEGN i 2001. «Jesper og Jonathan tar seg en fest» kan fremdeles leses i lefsete eksemplarer av Forresten 7.
Klikk på sidene for å få artikkelen opp i lesbar størrelse:
Kommentarer
Legg inn en kommentar