Her om dagen kom jeg av en eller annen grunn til å tenke på Noir, en seks sider lang tegneserie jeg laget i 1994 og som ble trykket i Fantazine nr. 6. Det var en av seriene jeg vurderte å ta med i samleboken min, men som ble droppet til fordel for mer representativt materiale. I stedet legger jeg den nå ut her.
Noir er et ungdomsverk, en småmorsom bagatell av en serie. Det kanskje mest interessante med den, er alle de populærkulturelle referansene. Antakelig var de ment å få den 23 år gamle Roy Søbstad til å fremstå som betydelig kulere og mer verdensvant enn han faktisk var. Han hadde i hvert fall ikke like god greie på alt han refererte til.
Hva film noir var for noe, hadde jeg bare vage begreper om. Quentin Tarantino var en fyr jeg hadde lest om i et blad, og filmen hans, Reservoir Dogs, hadde jeg ikke sett. Og selv om jeg omskriver en passasje fra William S. Burroughs' Naken lunsj, så betyr det ikke at jeg hadde lest boken. Det vet jeg, for jeg har til dags dato ikke klart å komme gjennom den. The Walkabouts, derimot, hadde jeg nok en CD eller to med.
Den mest interessante referansen i Noir, er likevel den dansk-norske serietegneren Sverre H. Kristensen. Tegnestilen ligger så tett opp til hans at det nærmer seg kopiering. Jeg var en ung tegner på leting etter et uttrykk, og SHK sin forskrudde versjon av Tex Avery appellerte veldig til meg. Jeg brukte flere år på å komme meg videre derfra igjen.
Frekt nok sendte jeg Fantazine nr. 6, som jeg i praksis var redaktør for, til SHK og spurte om han ville bidra med noe til neste utgave. Til svar fikk jeg et høflig brev, skrevet bakpå et ark med Tuborg-etiketter, og et eksemplar av en egenutgitt fanzine kalt Sewer Cunt. Det var først da jeg leste fanzinen, at jeg oppdaget hvilken ekstrem retning SHK hadde tatt siden sist jeg hadde lest ham. Der de tidligere seriene hans var sjarmerende gla'voldelige, var de nye fullstendig rabiate i sin misantropiske aggresjon. De var så drøye at jeg aldri ville klart å overtale resten av Fantazine-redaksjonen til å sette dem på trykk.
Sånn sett var det like greit at han aldri fikk sendt oss noe bidrag. Det sparte meg for ubehaget med å refusere en tegner jeg så åpenlyst hadde plagiert.
Sverre H. Kristensen døde av leukemi i 1997.
Brevet fra ham har jeg hengt på nederst i denne postingen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar