Hvis jeg ikke har misforstått helt, så er dette den siste uken Ulvene i korridoren vil være å få kjøpt i Narvesen. Det begynner altså å haste med å få ut fingeren. Fra og med neste uke må bladet enten bestilles fra Jippi Forlag eller kjøpes hos gode, gamle Tronsmo.
Og når du har kjøpt det, håper jeg du leser det med riktige forventninger.
Jeg har nemlig fått mange hyggelige tilbakemeldinger siden bladet kom ut, men skal ikke underslå at det også har fått noen skuffende anmeldelser. Nå skal jeg ikke prøve å argumentere mot kritikken. Den slags tar seg aldri godt ut. Jeg kan likevel ikke la være å kommentere det at samtlige anmeldere later til å mene at de har lest en skrekktegneserie.
Jeg vet ikke hvor de har fått denne oppfatningen fra. Kanskje er det tittelen og omslaget som lover noe skumlere enn bladet faktisk inneholder? Kanskje er tegneserieanmeldere, akkurat som film- og musikkanmeldere, redde for å skrive noe annet enn de andre anmelderne? Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg ikke har laget noen skrekkserie. Jeg har generelt liten tro på serier som medium for å skremme, og sa faktisk på Serietreffet i Bergen at jeg aldri har lest en virkelig skummel tegneserie. Dermed er det også fjernt for meg å skulle lage en skrekkserie.
Hvis jeg selv skulle båssette Ulvene i korridoren, ville jeg ganske enkelt kalt den en svart komedie. Satire kunne også vært en passende merkelapp. Jeg benekter ikke at det er et spenningselement der, og serien tar definitivt en mørkere dreining etter hvert. Men slike elementer finnes i alle dramatiske historier. Det blir ikke skrekk av den grunn. Og hvis man skal lage sjangerserier, må man nesten forholde seg til noen sjangerkonvensjoner. Det gjør ikke jeg i denne serien. Jeg har ikke engang prøvd.
Derfor føles det rart når serien blir kritisert for ikke å være skummel. Jeg skulle bare være morsom.
Kommentarer
Legg inn en kommentar