Tidligere i dag la jeg ut anmeldelsen av King Animal, comeback-albumet til Soundgarden, i skriverier-bloggen min. Mens jeg holdt på med det, kom jeg i skade for å mimre litt.
Jeg er temmelig sikker på at jeg hørte Soundgarden for første gang rundt 1990, og at det var i et av programmene til Harald Are Lund. Der presenterte han noen band fra den nye Seattle-bølgen, deriblant Nirvana, som nettopp hadde sluppet singelen «Sliver», og, altså, Soundgarden.
I årene som fulgte ble det mye grunge på sånne som meg, musikknerder som hadde hørt alt for mye metal på 80-tallet. Og i 1994 ga Soundgarden ut det som skulle bli deres mest populære album, Superunknown. I den forbindelse hadde Harald Are Lund konkurranse i radioen: «Fortell hvorfor nettopp du fortjener å vinne en signert CD.»
Jeg husker ikke akkurat hva jeg skrev. Men begrunnelsen gikk på at broren min nylig hadde vunnet en annen konkurranse i samme program, og at det derfor ga mening «i et større kosmisk perspektiv» at jeg vant denne gangen. Hedersmannen Harald Are Lund leste opp postkortet mitt på radioen, og snart fikk jeg både signert plate og en hyggelig hilsen i posten.
Kommentarer
Legg inn en kommentar