Trond skriver om sine skiver

Ragged Glory varmer opp for Slade i Kristiansand i høst: Vegard på trommer, Trond på gitar.

Siden postingene kommer nokså sporadisk her på roysobstad.com for tiden, anbefaler jeg trofaste lesere å følge denne lenken til en blogg som ofte oppdateres både to og tre ganger om dagen. Min kompis Trond har, «som et ledd i førtiårskrisa», satt seg fore å skrive om alle platene han har. Og Trond har mange plater.

De som kjenner ham blir neppe overrasket over at samlingen – og dermed også bloggen – er sterkt 70-tallsorientert. Og Trond skriver morsomt om 70-tallsplatene sine. Om Deep Purples Stormbringer heter det at det aldri før har vært «følt så mye på ei hardrock-skive». AC/DC sin For Those About to Rock er «første gang en kan si at bandet låt bedre før. I 1981. Over 30 år siden. Det er veldig lenge å ha vært bedre før.»

I tillegg til at han skriver godt, har Trond den fordelen at han faktisk kan spille selv. I motsetning til en musikkskribent som for eksempel undertegnede, som er så umusikalsk at han måtte gå på gruppe i blokkfløyte, kan han skrive med troverdighet om ting som innspillingsteknikker, taktarter og gitarfigurer. At han gjør det uten å virke ekskluderende eller snobbete, sier også sitt om kvaliteten på skrivingen.

Min kompis Trond er kanskje mest kjent som gitarhelt og frontmann i de kristiansandslokale legendene James Band. De siste årene har han stått bak hyllestkonserter til både The Who, Neil Young, Led Zeppelin og Bruce Springsteen. Dessuten spiller han med Tenderleaves, og er generelt en kjernekar.

Og etter at jeg helt uppfordret har skrevet alt dette, synes jeg godt han kan spandere en øl på meg neste gang vi skal nerde foran platespilleren.