En spøkelsesaktig Jason Molina på Quart i 2007
I dag kom den triste nyheten om at Jason Molina er død, bare 39 år gammel. Det har lenge vært kjent at mannen hadde problemer, men i slike tilfeller skjønner man gjerne ikke hvor dårlig det virkelig står til før det er for sent.
Jeg ble først oppmerksom på denne formidable låtskriveren rundt midten av forrige tiår en gang. På den tiden var han noe av en husgud for nettstedet Pstereo.no, som jeg var en ivrig leser av og etter hvert også bidragsyter til. Molina og bandet hans, Magnolia Electric Co, spilte dessuten to flotte, men skammelig dårlig besøkte konserter her i Kristiansand under Quartfestivalen.
Jason Molina fortjener selvsagt et godt og grundig minneord, og jeg er sikker på at noen skriver på det i dette øyeblikk. Selv har jeg gravd frem noen gamle tekster fra arkivet. Et søk på etiketten «Magnolia Electric Co» her i bloggen gir en god del treff. De viktigste av dem er anmeldelsene av albumet «What Comes After the Blues» og EP-en «Hard to Love a Man», som begge stammer fra 2005. I tillegg skrev jeg en presentasjon slash hyllest for Quart i 2007.
I kveld skal jeg finne frem noen Molina-album det er alt for lenge siden jeg har hørt. Det er mange å velge blant. Mine favoritter er «Didn't It Rain» og «Magnolia Electric Co» med Songs: Ohia, «Trials and Errors», «What Comes After the Blues» og «Josephine» med Magnolia Electric Co, samt soloalbumet «Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go». Nykommere anbefales å sjekke ut denne fine spillelisten på Wimp.
Jason Molinas sanger – fulle av spøkelser og djevler, mystiske ulver og truende fugler, måne og mørke som de er – kommer ikke til å føles mindre ladede etter i dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar