Turboneger spessial


I forrige uke spilte Turboneger - eller Turbonegro som de heter nå for tiden - i Kristiansand. Jeg var på plass som Fædrelandsvennens utsendte, og skrev en anmeldelse som kan leses her. Det var en riktig bra konsert.

Mens jeg forberedte meg til skrivejobben - lyttet meg opp på det siste albumet og oppdaterte meg på historikken - slo det meg hvor lenge dette bandet faktisk har fulgt meg. De har aldri vært favorittbandet mitt eller noe sånt, men i godt over 20 år nå har de liksom bare vært der.

Første gang jeg ble obs på Turboneger - eller TRBNGR som de ofte kalte seg - var rundt 1990. Da var jeg med på å lage en fanzine som het Bizzarro, og der publiserte vi - jeg kødder ikke - det aller første intervjuet bandet noen gang gjorde. I 2003, da de kanskje var på sitt mest hypede, la jeg ut deler av artikkelen her i bloggen. Og det er rystende lesning den dag i dag.

Året før, altså i 2002, var jeg selvsagt på den etter hvert så myteomspunnede comeback-konserten på Quart. Men skal jeg være helt ærlig, ble jeg nok mer imponert av kristiansandslegendene Flying Crap den kvelden. Og den aller først konsertanmeldelsen jeg skrev, handlet om nettopp Craps opptreden. Den ble trykket i gratisavisen Stimuli under den catchy overskriften «Knulling, driting og heroin», og kan fremdeles leses her.

Flying Crap er verdt å nevne også fordi det finnes sterke bånd mellom dem og Turboneger. For eksempel ga de i sin tid ut en split-singel sammen og bandbildet på Turbo-albumet «Ass Cobra» er tatt utenfor Flying Craps beryktede hovedkvarter, Craphouse, her i Kristiansand.

Så sent som i 2007 var bandene i tottene på hverandre. I beste punk-ånd gikk Crap ut i VG og beskyldte Turbo for sellout, og Hank Von Helvete så seg nødt til å sette skapet på plass: «Bandkrig mellom Turbo og Crap? Det blir omtrent som å sette danskebåten opp mot en pionérjolle. Jeg skal si deg en ting: Hadde Flying Crap benyttet muligheten de hadde for ti år siden, ville det bandet vært så stort at Turboneger faktisk hadde hatt grunn til å frykte kritikk fra dem!»

Det samme året, altså i 2007, jobbet jeg for Quart. Jeg skrev forhåndsomtaler av bandene som skulle spille, og blant dem var selvsagt Turboneger - eller bare Turbo blant venner. Den teksten er bevart her.

Og nå har jeg altså skrevet om den siste, Hank-løse versjonen av bandet også. Her er dessuten noen eksklusive foto-outtakes fra uken som var:





Kommentarer