«Sylvartune» er ute nå

Kristiansandsbandet Tenderleaves gir i dag ut sin fjerde plate, og den kommer i et cover laget av meg.

«Sylvartune» ble spilt inn i studioet Sylvartun i Setesdalen. Antakelig inspirert av de naturskjønne omgivelsene, har musikken til Tenderleaves tatt en mer rustikk retning denne gangen. Der det forrige albumet var litt sånn The Smiths-aktig, er dette nye litt sånn Tom Petty-aktig.

Over noen glass før jul kom derfor Even og Geir, kjernen i bandet, og jeg frem til at coveret burde spille på det nasjonalromantiske. Det burde være noe med fjell og daler, eventyr og mystikk, folkemusikk og americana. Vi sa oss fornøyde med den tanken, tok noen glass til og lot praten gå om helt andre ting.

Men da jeg en stund senere satte meg ned for å tegne, virket ikke ideen like klar lenger. Alt jeg kom opp med føltes halvhjertet og ganske – gulp! – harry.

Løsningen på problemet var nesten like opplagt som den var riktig: å lage en slags popversjon av Theodor Kittelsens «Soria Moria».

Den for meg litt uvanlige tegnestilen – jeg er ikke akkurat kjent for skraveringene mine – var inspirert av Tom Gaulds tegneseriebok "Goliat", som tilfeldigvis lå på pulten min mens jeg holdt på med dette.

Det lille løvsymbolet var også noe som dukket opp sent i prosessen. Det slo meg at en slags logo eller et ikon hadde vært en fin detalj å ha med. Først prøvde jeg å lage noe basert på rosemaling og lokale strikkemønstre. Men igjen var det den enkleste og mest åpenbare løsningen som viste seg å være den rette: to løvblader.

Og nå er altså det ferdige verket endelig å få kjøpt i staselig vinylformat. Og musikken er ikke verst, den heller. Faktisk kan Tenderleaves være det fineste lille bandet du aldri har hørt om. Fædrelandsvennens sjefsanmelder Rune Slyngstad beskriver «Sylvartune» som «en fargerik reise mellom folkrockaktige låter og smarte popsanger». Terningkast fem er hans dom.

Men du trenger selvsagt ikke å høre på verken ham eller meg. Sjekk heller ut albumet selv på Spotify eller Wimp.