13 år, 500 tekster

Stimuli-medarbeider, tidlig 00-tall. Foto: Erlend Ropstad

Dette betyr antakelig ikke noe som helst for noen andre enn meg selv. Men i dag har jeg lagt ut tekst nummer 500 i skriverier-bloggen min, og føler trang til å oppsummere litt.

Den eldste teksten i bloggen er en anmeldelse av konserten Home Groan holdt på Paddy's i Kristiansand 8. mars 2002 (hvor jeg i en bisetning presterer å slå fast at jeg "begynner å trekke på årene"). Den ferskeste er en Kacey Musgraves-anmeldelse fra forrige uke. Mellom dem er hele min karriere som skrivende dokumentert.

Jeg prøvde meg først i gratisavisen Stimuli tidlig på 00-tallet. Der var jeg i utgangspunktet redaksjonsmedlem og AD, men etter hvert ble det til at jeg også skrev en del plateanmeldelser og annet småstoff. Da Stimuli gikk inn i 2005, hadde jeg fått blod på tann og ble bidragsyter til musikknettstedet Pstereo. Da Pstereo la inn årene i 2006, ble jeg hyret til å skrive artistbiografier for Quartfestivalen. Og et års tid etter at Quart gikk konk, i 2009, ble jeg musikkanmelder i Fædrelandsvennen. Siden 2013 har jeg også skrevet om film der.

Til sammen er det blitt 198 plateanmeldelser, 187 filmanmeldelser, 50 konsertanmeldelser, 40 filmartikler, 11 musikkartikler, 7 tegneserieanmeldelser, 2 bokanmeldelser, 2 TV-anmeldelser, 1 showanmeldelse og 1 tegneserieartikkel.

Det er ikke lett å plukke ut de tekstene jeg er mest fornøyd med. Men for eksempel anmeldelsen av Patti Smith-konserten i Arendal i fjor sommer, kan jeg stå inne for. Jeg liker også den hissige "ranten" jeg hadde under tittelen "Ikke kall meg fanboy, fanboy!" i Fædrelandsvennens filmblogg for et halvt år siden. Den aller første filmanmeldelsen jeg skrev for avisen, om "Only God Forgives", synes jeg også står seg. Den artikkelen som får klart flest klikk, er forøvrig "Topp 10 Netflix-tips".

Skriverier om populærkultur er selvsagt for ferskvare å regne. Et eller annet jeg en eller annen gang skrev om et eller annet band ingen lenger kan huske, har ikke mer verdi enn en pakke melk som har gått ut på dato. Men 500 tekster er nå en gang 500 tekster. Til sammen utgjør de en ganske lang bok. Og selv forbinder jeg hver og én av dem med hvor jeg var i livet da de ble skrevet.